Ordene og jeg har et godt øye til hverandre.
Vi holder sammen. Uansett.
Vi liker å treffe folk og lete etter deres versjon av livet.
Tåle støvet. Se storheten. I alle mennesker.
Vi bryner oss, leker, fabulerer, og gir hverandre rom til å prøve og feile.
Det mest seriøse formidler vi gjerne med et smil om munnen.
Enkelte ganger vekker ordene meg og lyser opp i natten.
Da skriver jeg dem ned i en liten rød notatbok som ligger i nattbordskuffen.
Noen ganger må vi dikte for å få fram noen sannheter.
Noen ganger må vi dikte for å klare å leve med sannheter.
Men maktord, staffasje og forestillinger sendes gjerne utfor stupet.
Ordene kler seg i ulike drakter, og jeg formidler dem i ulike genre:
Petiter i Fvns helgemagasin, spalter i aviser, kåserier i NRK radio.
Featurejournalistikk, portretter og fortellinger.
Vi prioriterer å gi stemme til erfaringene fra dem som ikke blir hørt –
i prosjekter for humanitære organisasjoner, departementer, kommuner, og institusjoner.
Det blir til magasiner, bøker og foredrag.
Ordene og jeg deler lidenskapen for skrivebøker med permer av papir, skinn eller stoff.
En penn og et blankt ark er ofte en uimotståelig fristelse …
